De tre tenorer gir seg tilsynelatende aldri. Nå er de på vei mot sitt fjerde VM. - Det er fordi det er så gøy, sier José Carreras til Dagbladet. Om knappe to uker synger han i Norge - uten de to andre tenorene. Kvelden før finalekampen under fotball-VM i Italia i 1990 var Luciano Pavarotti, Placido Domingo og José Carreras samlet på scenen for første gang. Det ble den gangen kalt århundrets konsert. Elleve år er gått, og de tre sangerne er fortsatt «still going». Men «strong»? Knapt, skal vi tro kritikerne som har fulgt konsertene deres - som det har vært tre- fire av i året de siste åra.

Men Carreras er vel vant med at ikke alle liker sammensetningen tre tenorer/store stadioner. Lite format

- Men du må huske på at slike store konserter som dette utgjør maks ti prosent av vår aktivitet i løpet av et år. Ellers i året gir jeg recital og spiller opera, sier Carreras. Han legger til at en endelig beslutning om å opptre under VM i fotball i Sør-Korea og Japan i 2002 vil bli tatt i løpet av høsten.

Men før det er det nettopp med det lille formatet Carreras kommer til Norge. 20. september synger han i Oslo Konserthus med pianisten Lorenzo Bavaj, og i Stavanger Konserthus to dager seinere.

Carreras skal denne gangen ikke nødvendigvis jakte på de høyestliggende tonene som skaffet ham berømmelsen på 70-tallet, men utfordrer like godt den mer lyriske sangkunsten med sanger av komponister som Bellini, Costa, Denza, Leoncavallo og andre beslektede.

- Dette er sanger jeg virkelig elsker og har et sterkt forhold til, sier Carreras på telefon fra hjembyen Barcelona.

- De passer også stemmen min godt. Den har fått et mørkere og kanskje varmere preg, og har et stort uttrykksregister, sier Carreras og håper han ikke virker skrytete.

Finito?

- Føler du på noen måte vemod fordi du ikke lenger har den samme kraft i stemmen som i ungdommen? Eller at vi i pressen stadig maser om «han var da mye bedre før»?

- Nei. Det er en del av spillet. Den tidligere karrieren og tidligere roller er som å ha gamle dresser i skapet. Noen er gått ut på dato, og noen er jeg vokst fra. Livet går videre. Jeg har vært 32 år i denne bransjen og har bevist mye overfor meg selv allerede. Og forhåpentligvis overfor publikum. Så lenge jeg er i stand til å bevege et publikum ser jeg ingen grunn til å slutte, sier José Carreras.

Copyright © 2001 Dagbladet