Alene denne gangen. José Carreras er i Norge, uten Pavarotti og Domingo. Placido Domingo skal han neste gang samarbeide med i forbindelse med en opera-oppsetning i Tokyo neste sommer.

I kveld samler det seg minst 1200 mennesker i Oslo Konserthus, til gjenhør med en spansk tenor med et stort navn. José Carreras er i byen.

I Konserthuset. - Vet du hva jeg anser som virkelig luksus i livet? lyder det retorisk fra 55-åringen på den andre siden av restaurantbordet. - Å være sammen med venner. Gå på en fotballkamp. Ta en øl.

Vi har å gjøre med en stjernetenor som får glød i blikket ved tanken på et enkelt, jordnært liv med bøker, malerier og lange svømmeturer. Og altså venner. For han er en enkel mann, hevder han. Tross status som feiret sanger gjennom en årrekke så lang at operavenner flest nervøst håper han unngår skjebnen som rammet blant andre Maria Callas. Nærmest å formulde foran publikums åpne ører.

Men tirsdag samlet Carreras 4000 entusiastiske tilhørere i Reykjavik, lørdag opptrer han i Stavanger, og i mellomtiden fyller han Oslo Konserthus med pianist Lorenzo Bavaj og et repertoar av spanske og italienske, romantiske sanger. I går ettermiddag var bare et par hundre av 1400 stoler ledig, uhindret av en billettpris på 1100 til 1500 kroner.

Hva skal han så gi dem, ved siden av sangene fra komponister som Bellini, Costa, Denza, Tosti, Ramirez og Granados?

- Kommunikasjon, svarer José Carreras. - Jeg håper alltid at det oppstår kommunikasjon mellom scene og sal. At publikum blir rørt av det jeg forsøker å få til. Jeg har lurt i mange år på hva den følelsen er som fyller meg i forbindelse med en konsert. Jeg tror det hovedsakelig dreier seg om takknemlighet. Som kunstner er jeg dypt takknemlig for at folk oppsøker meg for å høre meg prøve å formidle musikk.

Hvor lenge kan han holde på, da? Setter ikke naturen begrensninger for en menneskestemme?

- Godt spørsmål, sier Carreras.

- Derfor er jeg avhengig av å ha mennesker rundt meg som jeg stoler på vil gi meg de rette rådene med hensyn til hvor jeg står. Men jeg antar det er dette jeg er født til. Allerede som seks-syvåring sang jeg og var opptatt av opera, tro det eller ei. Jeg hadde sett en film som het "The Great Caruso" og hadde alle de klassiske operaene på plass i hodet lenge før jeg ble profesjonell.

José Carreras gir fremdeles rundt 60 konserter årlig. Operapremièrene er begrenset til en eller to hvert år, den førstkommende blir "Carmen" hjemme i Barcelona i mai/juni. Og akkurat i det vi antar at mannen skal fortelle hvordan han trapper ned fordi alderen krever sin rett, sier han: -Det er viktig ikke å begrense seg til roller man vet man behersker. I løpet av de neste par årene håper jeg å gi meg i kast med helt nye ting.

Copyright © 2001 Aftenposten